Reglene for poenggivning er en av de mest undervurderte beslutningene når man oppretter en bedriftstippekonkurranse. Folk setter dem opp på tre minutter, noen ganger tilfeldig i Excel basert på en formel de har fått fra en kollega, og først etter en uke oppdager de at hele konkurransen har kommet skjevt ut. Poengene summeres ikke rettferdig, én kamp veier tyngre enn ti, og spillerne nederst på resultatlisten mister motivasjonen allerede før gruppespillet er over.
Denne artikkelen oppsummerer hvordan du setter opp poengreglene slik at flest mulig deltar i tippekonkurransen helt frem til finalen. Uten komplisert matematikk, men med fokus på hvilke små detaljer som faktisk avgjør.
Tre pilarer for ethvert godt poengsystem
Nesten enhver velfungerende tippekonkurranse bygger på tre lag med poeng som summeres sammen.
1. Tips på vinner. Deltakeren tipper hvem som vinner — hjemmelaget, bortelaget eller eventuelt uavgjort. Dette er grunnlaget og bør utgjøre hoveddelen av poengene. Å tippe riktig vinner er vanskeligere enn det ser ut til i de fleste kamper, spesielt i turneringer som ishockey-VM, der det svakere laget regelmessig overrasker.
2. Eksakt resultat (eller målforskjell). Bonus for å tippe ikke bare hvem som vinner, men også med hvilken poengsum/stilling. Dette er et psykologisk viktig lag — det belønner risiko. Uten dette ville alle bare tippet mekanisk på favoritten, og resultatlisten ville blitt kjedelig.
3. Bonus for tilleggstips. I mer avanserte tippekonkurranser kan man også legge til tips på målscorer, målgivende pasning eller totalt antall mål. Dette passer best for entusiaster som følger turneringen tett. For en vanlig bedriftsliga er det ikke nødvendig.
Hvis du noen gang ser et poengsystem som bare er bygget på ett av disse lagene (for eksempel bare "den som tipper riktig vinner, får ett poeng"), er det en oppskrift på en kjedelig konkurranse. Et godt poengsystem bygger på minst to av disse lagene.
Anbefalt standardmodell
For en bedriftstippekonkurranse der de fleste deltakerne ikke er hardbarka sportsfans, fungerer en enkel modell best:
- 1 poeng for riktig tips på vinner (hvem som vinner)
- +2 poeng ekstra for eksakt resultat
Det betyr at den som tipper eksakt resultat, får totalt 3 poeng. Den som bare tipper riktig vinner, får 1 poeng. Den som bommer på alt, får null. Dette forholdet (1:3) er stort nok til at risiko lønner seg, men lite nok til at ett enkelt flakstreff ikke avgjør hele ligaen.
Hvis du ønsker en mer dynamisk konkurranse, kan du endre forholdet. For eksempel 1 / 3 / 5 (vinner / riktig målforskjell / eksakt resultat). En trenivåsmodell legger til et mellomtrinn som "jeg tippet riktig at det ble scoret mange mål, men ikke det eksakte antallet". For sportsinteresserte er dette mer spennende. Men for en vanlig kontorliga kan det fort bli for komplisert å forstå.
Hva gjør man med uavgjort og overtid i ishockey
I ishockey finnes det praktisk talt ikke uavgjort etter ordinær spilletid — kampene avgjøres i overtid, straffeslag eller forlengelse i sluttspillet til en vinner er kåret. Dette reiser et spørsmål om reglene: teller "hvem som vant" ut fra stillingen etter 60 minutter, eller ut fra det endelige resultatet?
Anbefaling: tell endelig resultat, altså inkludert overtid (OT) og straffeslag. De fleste offentlige statistikker fører det slik, og det er mer intuitivt for deltakerne. Hvis du tipper eksakt resultat etter 60 minutter (for eksempel 3:3), men kampen endte 4:3 etter overtid, blir det ofte sett på som et "treff med en asterisk". Enkelte apper løser dette ved at det eksakte resultatet beregnes etter 60 minutter, men den endelige vinneren ut fra hele kampen. Denne regelen krever tydelig kommunikasjon på forhånd, ellers blir det diskusjoner.
I fotball og basketball er uavgjort vanlig — der har du ikke overtidsproblemet, men du må til gjengjeld ha et eksplisitt punkt i poengsystemet for uavgjort (vanligvis samme poengsum som for å tippe riktig vinner).
Bonus for målscorer og målgivende
Hvis du bruker et spesialisert verktøy for tippekonkurranser som støtter spillerstaller, kan du legge til tips på målscorer og målgivende pasning. Før kampen velger deltakeren hvilken spiller de tror vil score eller gi målgivende, og får bonuspoeng etter kampslutt.
Poengmodell for dette laget:
- +1 poeng for å tippe riktig målscorer (hvem som helst på laget man tipper på)
- +1 poeng for å tippe riktig målgivende
Jeg anbefaler å ikke sette dette for høyt (for eksempel +5 poeng) — en entusiast som følger turneringen i detalj, vil da få en uovervinnelig fordel over den jevne tipperen, og resultatlisten vil miste spenningen.
Hvis du inkluderer bonus for målscorer, må du regne med at en del som tipper sent, overser denne detaljen. Minn dem på før hver kamp at det også går an å tippe på spillere.
Tre vanlige feil
Feil 1: For stor forskjell mellom tips på vinner og eksakt resultat. Hvis du gir 1 poeng for vinner og 10 poeng for eksakt resultat, vil et enkelt flakstreff i den femte kampen avgjøre hele ligaen. Folk vil gi opp.
Feil 2: Ingen bonus for mot. Hvis du bare gir poeng for "hvem som vinner", vil alle tippe på favorittene, og det vil skille minimalt på resultatlisten. Bonus for eksakt resultat eller målforskjell er nødvendig for å gjøre tippingen interessant.
Feil 3: Å endre reglene midt i turneringen. Et klassisk scenario — tre uker etter oppstart oppdager noen at systemet er urettferdig, og du foreslår en justering. Gjør aldri det. Deltakerne vil oppfatte det som juks. Sett reglene på forhånd, test dem i hodet på tre kamper, og la dem deretter ligge fast.
Anbefalinger basert på ligaens størrelse
Liten kontorliga (5–15 personer). Bruk en enkel 1 + 2-modell (vinner + bonus for eksakt resultat). Ikke legg til målscorer eller målforskjell. Risikoen for at noen ikke forstår reglene er større enn gevinsten ved mer dynamikk.
Mellomstor liga (20–50 personer). Samme modell, men legg til bonus for målscorer. Dette skiller de som tipper tilfeldig fra de som faktisk følger med på sporten. For en bedriftsliga skaper dette en fin miks — alle kan delta, men entusiastene får en mulighet til å skille seg ut.
Stor liga for entusiaster (50+ personer). Her anbefaler vi alle tre lagene: vinner + eksakt resultat + målscorer/målgivende. For store grupper er det viktig å ha flere poengtrinn, ellers vil mange ende opp med nøyaktig samme poengsum, noe som gjør resultatlisten uoversiktlig.
Konklusjon
Et godt poengsystem handler ikke om matematikk, men om spillernes psykologi. Folk vil føle at tipsene deres betyr noe, at risiko kan lønne seg, og at det har hensikt å tippe videre selv midtveis i turneringen. Tre lag — vinner, eksakt resultat, eventuelt målscorer — dekker disse behovene og fungerer i nesten alle sporter.
Hvis du oppretter din første tippekonkurranse og er usikker, start med basismodellen 1 + 2 og utvid den eventuelt i neste turnering. Det er bedre med en enkel liga som alle fullfører, enn et avansert system som ingen forstår.